«Language – the key to a human community?»

Problemstilling: «Hvilke kommunikasjonsutfordringer opplever slagrammede med afasi i hverdagen, og hvordan kan sykepleieren i møte med hjemmeværende eldre støtte og styrke deres kommunikasjon?» Hensikt: Vi ønsker å undersøke og få økt kunnskap om hva vi som sykepleiere kan gjøre for å oppnå en bedre kommunikasjon med afasirammede, samt belyse hvilke kommunikasjonsutfordringer vi og pasienten møter. Vi fokuserer på eldre hjemmeboende afasipasienter og har valgt hjemmesykepleien som arena. Metode: Litteraturstudie som baserer seg på pensumlitteratur, selvvalgt litteratur og forskning. Teori: Vi har valgt å bruke Joyce Travelbee som teoretiker og hennes teori om mellom-menneskelige forhold i sykepleie. Vi har også inkludert teori om hjerneslag, afasi, kommunikasjon og rehabilitering. Konklusjon: Vi har erfart at kommunikasjon med afasirammede kan by på utfordringer, og vi har har gjennom denne oppgaven funnet verktøy og hjelpemidler som kan bidra til å bedre kommunikasjonen. Selv om mangel på tid er et sentralt problem til at kommunikasjonen ofte blir glemt, har vi også stilt spørsmål ved prioriteringer. Joyce Travebee sin teori om mellom-menneskelig prosesser står sentralt i oppgaven vår da sykepleieren må yte en ekstra innsats for et godt samarbeid med den afasirammede pasienten. Dette kan bidra til at den daglige kommunikasjonen blir opprettholdt i hverdagen. Det er samtidig viktig at vi som sykepleiere har gode kunnskaper om afasi og er bevisst på ansvaret vi har for å bidra til god språktrening og rehabilitering i hjemmet. Til slutt vil vi takke Kari Johanne Kvigne for god veiledning og konstruktive tilbakemeldinger

«Language – the key to a human community?»

Problemstilling: «Hvilke kommunikasjonsutfordringer opplever slagrammede med afasi i hverdagen, og hvordan kan sykepleieren i møte med hjemmeværende eldre støtte og styrke deres kommunikasjon?» Hensikt: Vi ønsker å undersøke og få økt kunnskap om hva vi som sykepleiere kan gjøre for å oppnå en bedre kommunikasjon med afasirammede, samt belyse hvilke kommunikasjonsutfordringer vi og pasienten møter. Vi fokuserer på eldre hjemmeboende afasipasienter og har valgt hjemmesykepleien som arena. Metode: Litteraturstudie som baserer seg på pensumlitteratur, selvvalgt litteratur og forskning. Teori: Vi har valgt å bruke Joyce Travelbee som teoretiker og hennes teori om mellom-menneskelige forhold i sykepleie. Vi har også inkludert teori om hjerneslag, afasi, kommunikasjon og rehabilitering. Konklusjon: Vi har erfart at kommunikasjon med afasirammede kan by på utfordringer, og vi har har gjennom denne oppgaven funnet verktøy og hjelpemidler som kan bidra til å bedre kommunikasjonen. Selv om mangel på tid er et sentralt problem til at kommunikasjonen ofte blir glemt, har vi også stilt spørsmål ved prioriteringer. Joyce Travebee sin teori om mellom-menneskelig prosesser står sentralt i oppgaven vår da sykepleieren må yte en ekstra innsats for et godt samarbeid med den afasirammede pasienten. Dette kan bidra til at den daglige kommunikasjonen blir opprettholdt i hverdagen. Det er samtidig viktig at vi som sykepleiere har gode kunnskaper om afasi og er bevisst på ansvaret vi har for å bidra til god språktrening og rehabilitering i hjemmet. Til slutt vil vi takke Kari Johanne Kvigne for god veiledning og konstruktive tilbakemeldinger

«Språket – nøkkelen til et menneskelig fellesskap?»

Problemstilling: «Hvilke kommunikasjonsutfordringer opplever slagrammede med afasi i hverdagen, og hvordan kan sykepleieren i møte med hjemmeværende eldre støtte og styrke deres kommunikasjon?» Hensikt: Vi ønsker å undersøke og få økt kunnskap om hva vi som sykepleiere kan gjøre for å oppnå en bedre kommunikasjon med afasirammede, samt belyse hvilke kommunikasjonsutfordringer vi og pasienten møter. Vi fokuserer på eldre hjemmeboende afasipasienter og har valgt hjemmesykepleien som arena. Metode: Litteraturstudie som baserer seg på pensumlitteratur, selvvalgt litteratur og forskning. Teori: Vi har valgt å bruke Joyce Travelbee som teoretiker og hennes teori om mellom-menneskelige forhold i sykepleie. Vi har også inkludert teori om hjerneslag, afasi, kommunikasjon og rehabilitering. Konklusjon: Vi har erfart at kommunikasjon med afasirammede kan by på utfordringer, og vi har har gjennom denne oppgaven funnet verktøy og hjelpemidler som kan bidra til å bedre kommunikasjonen. Selv om mangel på tid er et sentralt problem til at kommunikasjonen ofte blir glemt, har vi også stilt spørsmål ved prioriteringer. Joyce Travebee sin teori om mellom-menneskelig prosesser står sentralt i oppgaven vår da sykepleieren må yte en ekstra innsats for et godt samarbeid med den afasirammede pasienten. Dette kan bidra til at den daglige kommunikasjonen blir opprettholdt i hverdagen. Det er samtidig viktig at vi som sykepleiere har gode kunnskaper om afasi og er bevisst på ansvaret vi har for å bidra til god språktrening og rehabilitering i hjemmet. Til slutt vil vi takke Kari Johanne Kvigne for god veiledning og konstruktive tilbakemeldinger